På begynnelsen av 1900-tallet brukte en ortopedisk kirurg ved navn R.W. Lowett muskeltesting for å lokalisere nerveskader i forbindelse med polio. Hans system ble publisert i 1929 og ble videreutviklet av Henry og Florence Kendall som også jobbet med polio. Deres verk ”Muscle testing and functioning” ble publisert i 1949 og muskeltesting ble en ny vitenskapelig gren av Akademisk Kinesiologi.  AK er en dybdeanalyse av de eksakte bevegelser av muskler og måten musklene beveger leddene.

Starten på det vi i Norge betegner som kinesiologi, kom med en kiropraktor ved navn George Goodheart. Han fattet interesse for Kendalls arbeid og prøvde ut teoriene på en av sine klienter. En svak ikke-fungerende muskel var ihht. Kendall årsaken til et konkrete plager. Ved hjelp av massering av endepunkter til denne muskelen, forsvant også plagen. Goodheart prøvde ut muskeltesting på sine klienter og fant koblinger mellom spesifikke muskler og organer. Ved å styrke musklene sammenfalt dette, til hans store overraskelse, med forbedring av de tilhørende organers tilstand. Goodheart koblet dette opp mot lymfesystemet med ostopaten Chapmans arbeid på 30-tallet og til blodet (det vaskulære system) med kiropraktikeren Bennett sine funn fra 30-tallet. Goodheart lagde en syntese av denne kunnskapen. Anvendt Kinesiologi (Applied Kinesiology) var blitt til. I 1966 ble styrkepunkter fra akupunktur inkludert i systemet. Kunnskapen fra kinesisk medisin og akupunktur ble mer integrert etterhvert.

En av de tidlige kiropraktor/ kinesiologene på 60-tallet, John F. Thie var fascinert av syntesen mellom østlig og vestlig kunnskap. Han lagde et system for legfolk. Visjonen var at alle familier skulle få tilgang til en metode for å styrke sin egen helse på daglig basis. Systemet ble kalt Touch for Health og inneholdt basisteknikker.

Dr Alan Berdall med Klinisk Kinesiologi utviklet et system for å få tilgang til underbevisstheten via musklene. Han er grunnlegger av konseptet ”kroppen som biocomputer”. Et viktig bidrag til kinesiologien er ”fingercomputeren” og ”pauselås”, i dag brukt innen de fleste retninger innen kinesiologien.

Stokes, Callaway og Whiteside dannet på basis av Touch for Health og andre retninger fra 70-tallet det som i dag kalles Three in One Concept. Hovedfokus her er lese- og skrivevanskeligheter og emosjonelt stress. Teknikker for avledning av emosjonelt stress ble videreutviklet. Å jobbe utfra årsaksalder ble introdusert her.

Richard Utt introduserte Applied Physiology med fokus på de kinesiske femelementer og vestlig fysiologi.

Kilde: A Revolutionary Way of Thinking av Charles Krebs.
Oversatt og bearbeidet av Merete Longva Bjerke.

Med dette grunnlaget er det dannet svært mange retninger av kinesiologi-basert virksomhet. Felles for de nyere retningene er at muskelresponsen brukes som en form for biofeedback, en kommuniksjonsform. Derfor kalles det i dag muskelmonitoring og ikke muskeltesting. ”Testingen” på muskelen som brukes er derfor lett.

Ved å bruke konseptet biofeedback, kan man sette sammen mange faktorer som hver for seg kan være problemfrie for klienten, men som sammen gir stress. Forholdet mellom stressfaktorene blir viktige. Faktorer som kun underbevissheten har tilgang på, vil kunne bli tilgjengelige ved hjelp av muskelmonitoringen.

Gjennom muskelmonitoring kan man utfordre kroppen direkte. Med ”kroppen” menes her en integrert enhet av hele mennesket. Dette er mulig fordi muskelrespons i hovedsak er kontrollert av underbevisstheten. Det aller meste av kroppens funksjoner er underbevisst. Å bestemmer seg for å reise seg opp å gå er en bevisst tanke. Alt som følger av den tanken, den faktiske bevegelsen, styres av underbevisstheten. Det samme gjelder våre overlevelsesprogram, det å beskytte kroppen fra fare. Her er det underbevisstheten som bestemmer.

Genetisk er vi disponert for frykt og skyld for å kunne overleve fysisk og sosialt. Disse overlevelsesprogrammene begynner vi å bruke tidlig i barndommen. De kan komme ut av proporsjon når vi blir voksne. Når noen sier en bestemt ting til oss i voksen alder, kan det trigge de tidlig innlærte programmene. Dette kan gi lite hensiktsmessige reaksjoner. Hjernen fungerer likt på minner som på faktiske hendelser og gjør at vi får betingede reaksjoner. Et eksempel kan være at man får kjeft av en mannlig sjef og gråter som man gjorde da man fikk kjeft av pappa som barn. Her vil teknikker for å avlede stress kunne være effektive hjelpemidler for å få hjernen til å velge bort de gamle programmene. Hjernen vil dermed få nye nevrologiske muligheter. I praksis vil man kunne ha et valg hvordan man vil reagere neste gang man får kjeft. Dette fordi koblingen til de gamle tillærte programmene er brutt.

Kinesiologen bruker muskelmonitoring for å samle informasjonen nødvendig for å få hele bildet av den aktuelle problemstilling klienten kommer med. Muskelmonitoring brukes så til å finne de aktuelle korreksjoner for klienten.

En time hos en kinesiologi blir derfor skreddersydd for den enkelte klient. Kinesiologien gir oss i dag tilgang til hologrammet, hele mennesket. Dette gjør det til et fantastisk verktøy for oss å kunne finne tilbake til helse på alle plan.

Kilde: A Revolutionary Way of Thinking av Charles Krebs.
Oversatt og bearbeidet av Merete Longva Bjerke.